Lysdesign i høstmørket: slik får studioet rett lys når dagene blir korte

Midt på høsten endrer arbeidsdagen i studio seg uten at noen sier det høyt. Om sommeren slapp vi inn litt lys fra vinduene i gangen, og det fylte ut skygger vi ikke tenkte på. Nå er det mørkt klokka fire, og det eneste som lyser opp ansiktene på nyhetsbordet er det vi selv har rigget. Det er en fin anledning til å gå gjennom lysoppsettet med friske øyne.

Jeg pleier å starte med å skru av alt som ikke er en del av planen. Rommets arbeidslys, lysstoff i taket og skjermer som kaster blåfarget skinn på kinnene hører ikke hjemme i bildet. Når studioet er mørkt, ser du hva hver enkelt lampe faktisk gjør, og du slutter å kompensere for lys du ikke har kontroll på.

Mange deltakere på kurset lurer på hvorfor bildet ser flatt ut om høsten selv om utstyret er det samme. Svaret er som regel at dagslyset tidligere ga en myk bakgrunn som skilte personen fra veggen. Den jobben må nå gjøres med et eget lys, og det er et fint utgangspunkt for å forstå hvordan et lysoppsett er bygd opp.

Treputtslys består av nøkkellys, fyllys og motlys, og det er fortsatt den tryggeste måten å begynne på. Nøkkellyset gir hovedretningen og formen i ansiktet. Fyllyset mykner skyggene på den siden som ikke får direkte lys. Motlyset legges bak og over personen, og det løfter hodet og skuldrene ut fra bakgrunnen slik at silhuetten blir tydelig.

Det vanligste jeg ser, er at fyllyset er for sterkt. Da forsvinner skyggene, og ansiktet mister dybde. Prøv å dempe fyllyset til det knapt er synlig, og bruk heller en refleksflate hvis du trenger litt løft i skyggesiden. Forholdet mellom nøkkel og fyll avgjør om bildet virker dramatisk eller nøytralt, og for nyheter vil du som regel ha det rolig.

Motlyset er det som oftest glemmes når det er travelt. I en direktesending er det likevel det som gjør at bildet føles proft også på en liten skjerm. Plasser det så høyt at det ikke treffer kameralinsen, og kontroller at det ikke gir skinn i pannen eller på håret til den som sitter foran.

• Nøkkellys: omtrent førti til femtifem grader til siden og litt over øyehøyde
• Fyllys: svakere enn nøkkelen og gjerne mykere
• Motlys: høyt bak personen, rettet mot nakke og skuldre

Mykt lys kommer fra en stor lyskilde nær personen, for eksempel en softboks eller en lysflate med diffusjon. Det gir myke overganger og tilgir små ujevnheter i huden. Hardt lys kommer fra en liten lyskilde eller en lampe med klar linse, og det gir skarpe skygger og tydelig struktur. Begge har sin plass, men de gjør ulike jobber.

Til nyhetsbordet vil du nesten alltid ha mykt lys på ansiktene, fordi seeren skal følge med på innholdet og ikke på skyggene. Hardere lys kan derimot fungere godt på bakgrunnen, for eksempel som en lysflekk på en vegg eller et sett, der det gir tekstur og dybde uten å forstyrre den som snakker.

Husk at størrelsen på lyskilden er relativ til avstanden. Flytter du softboksen lenger bort, blir den i praksis hardere. Mange tror de må kjøpe nytt utstyr for å få mykere lys, når det holder å flytte lampa nærmere og skru ned styrken. Det er en enkel øvelse vi gjør tidlig i kurset, og den endrer ofte hvordan deltakerne ser på lys.

Fargetemperaturen måles i kelvin, og lavere tall gir varmere lys, mens høyere gir kjøligere. Mange studiolamper ligger rundt femtusen til femtusenseks hundre kelvin, mens varmere lamper ligger lavere. Det viktigste er at alle lysene i bildet har samme temperatur, og at kameraet er satt til å matche dem.

Om høsten blir blandet lys et reelt problem. Et vindu mot en mørk gate kan gi blåaktig skinn, mens en gammel vegglampe gir gult. Resultatet er hudtoner som skifter mellom to kameraer, og det er irriterende for seeren selv om hun ikke kan forklare hvorfor. Dekk til vinduer og fjern lampene som ikke er med i planen.

Gjør en hvitbalanse hver gang du endrer noe, og sjekk begge kameraene mot samme hvite flate. Hvis du bruker fargede lys i bakgrunnen, hold dem unna ansiktene og la dem ligge på veggen. Fargede lys som sprer seg inn i hudtonene er det som oftest avslører et uferdig oppsett, og det er lett å unngå med litt plassering.

• Sett samme kelvinverdi på alle nøkkel-, fyll- og motlys
• Dekk til vinduer i stedet for å blande dagslys og lampelys
• Hvitbalanser begge kameraene mot samme flate

Et portrett lyser du for én person. Et nyhetsbord har ofte to eller tre, og de sitter ikke alltid like høyt eller like nær. Her gjelder det å tenke i soner. Lys hele bordet med ett bredt, mykt nøkkellys fra fronten, og legg inn et motlys for hver enkelt plass. Da får alle samme grunnlys, og du kan justere finere uten å ødelegge helheten.

Pass på at lyset ikke skaper skygger på bordflaten, og at papir eller skjermer ikke blender kamera. Mange nyhetsbord har blanke flater som sender lyset rett tilbake i linsen. Vink lampene litt ned eller flytt dem sidelengs, og vurder en matt duk eller plate hvis problemet ikke gir seg.

Til slutt: la noen sitte på plassene mens du lyser. En stilling erstatter ikke et menneske. Folk har ulik høyde, briller, hår og hudfarge, og alt dette reagerer forskjellig på lyset. Be dem snakke og bevege seg litt, og se på bildet i regirommet mens du justerer, ikke bare i studioet.

Når lysoppsettet står, er det viktigste å kunne gjenskape det. Ta bilde av hvor hver lampe står, skriv ned høyde og vinkel, og merk gulvet med tape. Da kan neste person bygge det samme på kort tid, og du slipper å starte forfra hver gang noen har flyttet på noe.

Sjekk lampene før hver sending. Pærer endrer farge med alderen, og en lampe som ble byttet i fjor, kan ha en annen temperatur enn den ved siden av. Test også kabler og stativer, siden et lys som velter midt i en sending er verre enn et som er litt feil innstilt. Hold gangene fri, og ha en fast plass til diffusjonsduker og klyper.

Bruk høsten til å øve. Sett av en kveld der du bare lyser ett ansikt på tre ulike måter og sammenligner. Det er den raskeste veien til å se hva en liten flytting gjør. På kurset i Sarpsborg gjør vi akkurat dette i lysmodulen, og de fleste sier at de ser bilder annerledes etterpå.

• Ta bilder og noter høyde, avstand og vinkel for hver lampe
• Merk gulvet med tape der stativene skal stå
• Kontroller pærer, kabler og stativer før hver sending